Vedtekter

VEDTEKTER FOR SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG BA

Vedtekne på årsmøtet i Sogn og Fjordane Skogeigarlag 22. april 2005, med endringar på årsmøte 23. april 2010

Kapittel I     Firma og føremål

§ 1          Firma

Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA er eit andelslag for skogeigarar. Andelslaget har vekslande kapital og skiftande tal andelseigarar. Andelseigarane heftar berre for føretaket sine plikter med innbetalt andelsinnskot.

Selskapet sitt hovudkontor er i Førde. 

Andelslaget med eigarane sine er tilslutta Norges Skog­eier­for­bund.

§ 2          Føremål

Andelslaget sitt føremål er å arbeide for andelseigarane sine økonomiske interesser knytte til skogeigedomen deira ved å:

• Tilby omsetning av tømmer og arbeide for best mogleg pris og avsetning på eigarane sine produkt.
• Sikre langsiktig rett og aksept til næringsmessig utnytting av andelseigarne sine skogeigedomar og tilfredsstillande rammevilkår.
• Gi andelseigarane tilbod om best mogleg marknadstilpassa skog- og utmarkstenester og medverke til skogfagleg utviklingsarbeid innan organisasjonen.
• Arbeide for auka bruk av skog-, utmarks- og treprodukt.
• La andelseigarane ta del i den verdiutvikling som andelslaget sin kapital får gjennom eigarskap og kapitalforvalting.

Føremålet skal søkast fremja i samarbeid med dei andre skogeigarandelslaga og med Norges Skog­eier­forbund.

Kapittel II    Andelseigarar og andelskapital

§ 3          Andelseigarar

Einkvar fysisk eller juridisk person som eig skog i Sogn og Fjordane, kan takast opp som andelseigar. Teikning av eigarskap skal skje skriftleg.

Ved eigarskifte eller ved andre grunnar til at andelseigaren ikkje lenger har eigedomsrett til skog, skal andelane løysast inn i samsvar med § 11, fyrste og tredje ledd, jamfør fjerde ledd.

Når det ligg føre særlege grunnar, kan styret gjere unntak frå vilkåret om eigarskap til skog etter fyrste ledd og akseptere som andelseigarar personar som har bruksrett til skog når bruksretten gir grunnlag for samhandel.

Årsmøtet kan vedta mindre endringar i andelslaget sitt geografiske område.

§ 4          Andelseigarane sine rettar og  plikter

Einkvar andelseigar pliktar å ta del i finansieringa av organisasjonen sin eigenkapital med andelsinnskot, jamfør § 5. Vidare pliktar andelseigarane å betale ei årleg serviceavgift, fastsett av årsmøtet i andelslaget.

Andelseigarane har rett å verte orienterte om dei til eikvar tid gjeldande leveringsvilkår for skogsvirke og andre aktuelle saker i organisasjonen.

Andelseigarane har fyrsterett  til å selje alt tømmeret sitt til andelslaget, og til å gjere seg nytte av dei tenestene andelslaget kan tilby, til dei prisar og vilkår som til eikvar tid gjeld.

Styret kan ved ekstraordinær høg avverking som følgje av store stormfellingar, risiko for insektangrep eller liknande omstende knytte til store naturkatastrofar krevje at andelseigarane reduserer eller stoggar avverkinga.  Dette kan gjerast utan omsyn til skrivne kon­traktar i den grad det er nødvendig for å unngå ein vesentleg ubalanse i tømmermar­knaden.

Andelseigarane har gjennom eigarskapen sin godteke andelslaget sine ved­tekter og dei vedtaka som vert gjort etter desse, vidare dei plikter som andelslaget har bunde seg til i forhold til Norges Skogeierforbund og skogeigarsamvirket elles.

§ 5          Andelsinnskot

Kvar andel er på kr 1.500. Andelane er eigde av den juridiske eigar av skogen.

a)    Obligatorisk andelsinnskot

Ved innmelding vert det for kvar andelseigar fastsett eit tal andelar knytt til skogeigedomen sitt produktive skogareal. Andelseigaren skal ha ein andel pr. påbyrja 100 dekar produktivt skogareal, utan omsyn til om arealet er økonomisk drivverdig, og slik at tal andelar vert runda av oppover til heile tal andelar. Minste andelsinnskot for ein andelseigar er kr. 4.500, svarande til 3 andelar. Største andelsinnskot ein andelseigar kan påleggjast er kr. 30.000, svarande til 20 andelar.

Tal andelar skal korrigerast ved kjøp eller sal av produktivt skogareal og skal til eikvar tid omfatte alt skog­areal vedkomm­ande andelseigar eig og disponerer innan laget sitt område. Andelseigaren pliktar gi skriftleg melding ved kjøp eller sal av areal. Obligatoriske andelar kan ikkje omsetjast.

b)    Friviljuge tilleggs-andelar

Årsmøtet kan gjere vedtak om å utvide andelskapitalen med friviljug tilleggs-andelsinnskot (B-kapital) frå eksisterande andelseigarar.  Styret fastset fordeling av andelar etter prinsipp fastlagde av årsmøtet. Slike andelsinnskot skal innbetalast fullt ut i samband med teikninga.

Tilleggs-andelsinnskott gir ingen rettar i andelslaget ut over rett til eventuelt utbytte.

Tilleggsandelar kan overførast til andre andelseigarar i andelslaget. Slik overføring krev samtykke frå styret.

Andelseigar har høve til å få den friviljuge andelskapitalen sin løyst inn utan at eigarskapen i andelslaget vert sagt opp. For utbetaling gjeld same vilkår som for det obligatoriske andelsinnskotet, jamfør § 11.

§ 6          Betaling av det obligatoriske andelsinnskotet

Andelsinnskotet skal gjerast opp ved 3% trekk i andelseigaren sine brutto virkesoppgjer for sal gjennom andelslaget inntil fastsett samla andelsinnskot er innbetalt. Andelseigaren kan etter eige val betale inn fastsett andelsinnskot raskare enn dette.

Viss andelsinnskotet ikkje er fullt ut betalt seinast 30 år etter innmelding, skal restbeløpet innbetalast kontant. Viss dette ikkje skjer, vert andelseigarskapen stroken. Styret kan i særlege høve innvilge lengre innbetalingstid.

§ 7          Auke av andelen sitt pålydande

Årsmøtet kan – i samsvar med reglane for særskilde vedtektsendringar - vedta å auke kvar part sitt pålydande eller berekningsfaktorane for tal andelar den einskilde medlem er forplikta til å ha i føretaket. Eit slikt vedtak krev i tillegg til ordinært fleirtalskrav som ved vedtektsendringar, eit 2/3-fleirtal basert på røysting etter andelar, jamfør § 24, tredje ledd.  

Auke i andelsinnskotet kan og gjerast ved overføring frå fondsandelar, jamfør  § 17.

§ 8          Pant

Andelane kan ikkje pantsetjast eller stillast som tryggleik for gjeldsplikter.

Kapittel  III   Avslutning av eigarskap

§ 9          Avslutning av eigarskap

Melding om at ein ynskjer å avslutte eigarskapen sin må skje skriftleg til andelslaget sitt hovudkontor. Eigarskapen vert då avslutta frå fyrst­komande årsskifte etter at utmelding er motteken.

Dersom ein andelseigar, trass i skriftleg varsel, har unnlate å betale vedtektsfesta serviceavgift i 2 år vert det å sjå på som avvikling av eigarskapet og får verknad frå fyrste årsskifte.

Eventuelle økonomiske mellom­verande knytte til samhandel mellom utmeldt med­lem og andelslaget skal avslut­tast i samsvar med kon­traktar og avtalar som er gjort mellom partane. 

§ 10     Brot på vedtektene og eksklusjon

Andelseigar som bryt vedtek­tene eller reglar som er gitt i medhald av desse,  kan etter vedtak i styret eks­kluderast etter at vedkomande er gitt høve til å uttale seg.  Andelseigaren kan innan to månader etter at han er gjort kjent med styret sitt vedtak, anke avgjerda inn for fyrstkomande årsmøte i andelslaget.

Ved eksklusjon fell alle rettar og tillitsverv som andelseigaren har straks bort. Ekskludert medlem sitt andelsinnskot skal betalast attende etter same vilkår som ved ordinær utmelding av laget, jamfør § 11.

§ 11     Innløysing av andelsinnskot

Andelsinnskotet skal løysast inn med den nominelle verdien av andelane så sant andelskapitalen er intakt. Er delar av andelskapitalen tapt, skal det skje ein forholdsmessig reduksjon i innløysingsbeløpet. Ut over dette har andelseigar som går ut av andelslaget, ikkje krav på andel i laget sin formue. Grunnlaget for innløysing av andelane vert endeleg klarlagt når årsmøtet har handsama årsmelding og rekneskap for utmeldingsåret.

Andelsinnskotet forfell til utbetaling med 1/5 kvart år etter motteken utmelding. Styret kan fastsetje minimumsbeløp for tilbakebetaling og ein raskare tilbakebetalingstakt.

Ved sal eller anna overdraging av eigedomen, forfell andelsinnskotet til utbetaling seinast 2 månader etter at årsrekneskapen er handsama i årsmøtet.

Ved eigarskifte innan familie, kan andelane overdragast til ny eigar. 

Kapittel IV Oppbygging av organisasjonen 

§ 12     Organ

Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA sine organ er:

-                      Eigarmøte i valkrinsar

-                      Årsmøte

-                      Styre

§ 13     Eigarmøte i valkrinsar 

Andelslaget sitt geografiske område er inndelt i valkrinsar. Desse følgjer dei grensene som gjeld for tilslutta skogeigarlag.

Eigarmøte i valkrinsane har valmynde og er rådgjevande for utsendingar til andelslaget sitt årsmøte.  Eigarmøte skal haldast kvart år innan utgangen av mars.  Møtet skal kallast inn med minst 8 dagar skriftleg varsel.  Sakliste skal følgje innkallinga.  Berre dei sakene som er nemnde i innkallinga skal handsamast i møtet.

Ekstraordinært eigarmøte skal kallast inn når andelslaget sitt styre eller minst 1/3 av andelseigarane i valkrinsen krev det.  

Det ordinære eigarmøtet i valkrinsen skal:

a)           Handsame innstilling til andelslaget sitt årsmøte om årsmelding og rekneskap.

b)           Handsame innstilling til eventuelle framlegg til vedtektsendringar i andelslaget.

c)           Velje  utsendingar med personlege varautsendingar til årsmøtet, jamfør § 15. Vala gjeld til nye val er føreteke.

d)           Handsame andre saker som er nemnde i inn­kal­lin­ga.

Framlegg som andelseigarar ynskjer å få handsama i ordinært eigarmøte, må vere innkomne til administrasjonen innan utgangen av januar.

§ 14     Røysterett og tillitsverv

I eigarmøtet har kvar andelseigar to – 2 – røyster. For å ha røysterett, må andelseigaren vere registrert med innbetalt eller individualisert andelskapital i andelslaget. Møter andelseigar med ektefelle eller sambuar, har begge éi røyst kvar. 

Det er ikkje høve til å røyste med fullmakt frå andre andelseigarar.

Juridiske personar har to–2 – røyster.

Ved røysting om endring av § 2 eller § 5, jamfør § 7 fyrste ledd, jamfør § 24, tredje ledd, skal det ved røysting i valkrinsane også registrerast kor mange andelar som har røysta for framlegget til endring og kor mange som har røysta imot. Berre andelane til dei som er til stades på andelseigarmøtet, tel med. Kvar andelseigar har det tal røyster som vedkommande har fullt innskotte obligatoriske andelar ved sist avslutta årsrekneskap.

Einkvar som er eigar i andelslaget eller eigaren sin ektefelle/sambuar kan veljast til til­litsverv.  Også annan representant som etter fullmakt kan opptre på vegner av andelseigar, kan veljast til tillitsverv.

§ 15     Årsmøte

Årsmøtet er andelslaget sitt høgste organ. Det er sett saman av utsendingar frå valkrinsane, jamfør § 13. 

Kvar valkrins har rett til å sende 1 utsending for kvar påbyrja 3.000 m3 omsett virke gjennom andelslaget frå andelseigarane i valkrinsen siste kalenderår. Kvar frammøtt utsending har ei røyst i årsmøtet.

Andelslaget sine styremedlemmer har møteplikt i årsmøtet.

Kontrollutvalet har rett til å møte.

Årsmøtet er vedtaksført når minst 50% av utsendingane møter.

For gyldig vedtak må meir enn halvparten av det samla tal røyster i årsmøtet vere for, når ikkje anna er sagt i vedtektene.

Årsmøtet vert kalla inn av årsmøteordføraren etter innspel frå styret. Ekstraordinært årsmøte kan kallast inn når styret eller utsendingar som representerer minst 1/3 av røystetalet krev det. Innkal­lin­ga skjer med minst 14 dagars varsel. Sakspapira skal sendast ut minst 8 dagar før årsmøtet.

Årsmøtet kan ta avgjerd i saker som ikkje er nemnde i innkallinga om 2/3 av dei frammøtte i årsmøtet gir tilslutning til at saka vert teken opp. Unntatt frå dette er saker som er nemnde i §§ 24 og 25.

Styret og styra i dei tilslutta lokale skogeigarlaga har rett til å fremje saker for årsmøtet.

Det skal førast protokoll for møta. Protokollen skal under­skrivast av ordføraren saman med 2 årsmøterepresentantar valde i møtet. Ut­skrift av proto­kollen skal sendast Norges Skog­eier­forbund etter kvart møte.

§ 16     Årsmøtet sine oppgåver

Det skal haldast ordinært årsmøte kvart år innan utgangen av april månad etter at dei ordinære eigarmøta er haldne i valkrinsane.

Det ordinære årsmøtet skal:

-              Handsame styret si årsmelding, fastsetje resultatrekneskap og balanse og disponere året sitt resultat, jamfør § 17.

-              Fastsetje godtgjersle til organisasjonen sine tillitsvalde og godkjenne godt­gjersle til revisor.

-              Velje styremedlemmer, jamfør § 18.

-              Velje ordførar og varaordførar blant årsmøtet sine medlemmer, for kommande periode med funksjon til og med neste årsmøte.

-              Velje kontrollutval og leiar av kontrollutvalet, jamfør § 20.

-              Velje valnemnd og leiar av valnemnda, jamfør § 21.

-              Handsame andre saker som er nemnde i inn­kal­linga.

Framlegg til saker til handsaming i årsmøte, må vere komne til styret seinast innan utgangen av februar månad. 

§ 17     Disponering av resultatet

Årsmøtet kan – etter framlegg frå styret - disponere andelslaget sitt resultat på følgjande måtar:

a)           Overføre til eller belaste fond for opptent eigenkapital.

b)           Dele ut til andelseigarane som etterbetaling på tømmeromsetning gjennom laget siste året.

c)           Dele ut til andelseigarane som utbytte på andelskapitalen.

Disponering etter punkt b) og c) kan ikkje vere større enn det styret har føreslege eller godtek.

Er verdien av innbetalt andelskapital mindre enn 20 % av bokført eigenkapital, kan årsmøtet gjere vedtak om utdeling av fondsandelar. Utdeling av fondsandelar skal skje til andelseigarane i samsvar med deira relative del av innbetalt andelskapital. Utdeling av fondsandelar kan ikkje skje med større sum enn samla innbetalt andelskapital.

§ 18     Styret

Styret er sett saman av 5 medlemmer, som vert valde av årsmøtet.

Styret sin leiar vert vald kvart år på fritt grunnlag blant andelslaget sine eigarar.

Resten av styremedlemmene vert valde for 2 år, slik at halvparten er på val kvart år. Begge kjønn skal til ei kvar tid ha minst eitt styremedlem.

Nestleiar vert vald kvart år mellom dei valde styremedlemmene.

Det skal kvart år veljast 3 varamedlemmer til styret i nummerrekkefølgje.

Styret vert kalla inn i samsvar med møteplan, når leiaren finn det nødvendig eller når det vert kravd av 3 styremedlemmer. Styret er vedtaksført når minst 3 medlemmer er til stades, mellom dei leiar eller nestleiar. For gyldig vedtak må  minst 3 medlemmer røyste for.

Det skal førast protokoll frå styremøta. Protokollen skal under­skrivast av dei som møter.  Om eit vedtak ikkje er samrøystes, kan kvar av styremedlemene krev­je protokollført røystinga si.

§ 19     Styret sine oppgåver og ansvar

Styret skal leie andelslaget si verksemd i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i årsmøtet, og styret skal gjennomføre vedtak som vert fatta av Norges Skogeierforbund i medhald av vedtektene i forbundet.

Styret fastset planar og bud­sjett for andelslaget si verksemd.  Styret skal halde seg orientert om føretaket si økonomiske stilling og pliktar å sjå til at drift, rekneskap og formuesforvaltning av laget si eige er under forsvarleg kontroll.  Styret er ansvarleg for at laget oppfyller rekneskapsplikta si etter lover og forskrifter. Styret skal føre tilsyn med den daglege leiinga og andelslaget si verksemd.

Styret skal leggje fram årsmelding og rekneskap i så god tid at det kan drøftast i medlemsmøte avvikla i samsvar med § 13 før handsaming i årsmøtet i andelslaget.

Styret skal førebu saker som eigarmøta i valkrinsene og årsmøtet skal handsame.

Styret fastset prinsippa for dei utbetalingsordningane for tømmer som vert gjort gjeldande i rekneskapsåret.

Styret tilset og avset daglege leiar i andelslaget. Dagleg leiar har rett og plikt til å delta i styremøta, men har ikkje røysterett.

Styret skal fastsetje instruks for dagleg leiar.

Andelslaget vert forplikta ved underskrift av leiar og dagleg leiar i felleskap. Styret kan gi prokura.

§ 20     Revisjon og kontrollutval

Andelslaget skal ha ein årsmøte­vald revisor som skal gran­ske andelslaget sitt årsopp­gjer og rekneskap og sjå til at verksemda vert driven i samsvar med lov og for­skrifter. Revi­sor skal vere statsautorisert. Selskap som driv revi­sjons­verksemd kan óg veljast som revi­sor. 

Andelslaget skal ha eit kontrollutval med 2 årsmøtevalde medlemmer med personlege varamedlemmer. Val­et gjeld for 2 år. Kvart år er ein medlem på val.

Kon­trollutvalet skal føre kontroll med at andelslaget sitt styre og administrasjon gjennomfører oppgåvene sine i samsvar med vedtektene og vedtak i årsmøtet.  Årsmøtet vedtek instruks for kontrollutvalet.

Kontrollutvalet gir uttale til årsmøtet om styret si årsmelding og rekneskap, og gir inn­stilling til årsmøtet ved eventuelt val av ny revisor.

§ 21     Valnemnd

Årsmøtet vel ei valnemnd på 3 medlemmer med personlege vara­medlemmer. Årsmøtet vel for eitt år om gongen leiar av valnemnda. Val­a gjel­d for 3 år, slik at ein valnemndsmedlem går ut kvart år. Ved val av valnemnda skal ein søkje å oppnå ei best mogleg representativ og geografisk spreidd valnemnd.

Valnemnda skal gi innstilling til årsmøtet om val og godtgjersle til tillitsvalde i samsvar med instruks fastsett av årsmøtet.

§ 22     Valordning

Val av styret sin leiar, nestleiar, styremedlemmer og ordførar i årsmøtet skal skje skriftleg.

For å bli vald må vedkommande få over halvparten av røystene i valet.

Har ein kandidat ikkje fått meir enn halvdelen av røystene, skal det haldast omval mellom dei to kandidatane som har flest røyster.

Ved likt røystetal vert valet avgjort ved lutdraging.

Tillitsvalde kan ikkje ha tillitsverv eller leiande stilling i foreining eller selskap som kon­kurrerer med andelslaget.

§ 23     Samarbeidsavtale med tilslutta skogeigarlag

Det er gjort avtale med tilslutta skogeigarlag om at dei i distrikta sine skal ha ansvaret for det praktiske, organisatoriske og næringspolitiske arbeid for andelslaget sine eigarar. Avtalen føreset at alle medlemmer i skogeigarlaget er andelseigarar innan skogeigarlaget sitt geografiske område.

Kapittel V     Andre reglar

§ 1          Vedtektsendringar

Endring av desse vedtektene skjer i årsmøtet. Det skal stå i innkallinga kva framlegget til endring går ut på.  Før handsaming i årsmøtet skal framlegg til vedtektsendringar ha vore handsama i ordinært eller ekstraordinært eigarmøte i valkrinsane. Utsendingane sitt mandat i andelslaget sitt årsmøte skal  avgjerast med simpelt fleirtal i andelseigarmøta (jamfør § 13).

Endring av vedtekter i andelslaget sitt årsmøte, krev minst 2/3 fleirtal av det røystetal som er representert i årsmøtet.

For endring av § 2, § 5 og § 24 vert det kravd dobbelt fleirtal, dvs både at det vert kravd 2/3 røystefleirtal etter ordinær røysting, og at endringa må stadfestast med 2/3 røystefleirtal ved ei summering av alle røystene i valkrinsane ved bruk av tal andelar, jamfør § 14.

Det er også krav om røysting med dobbelt fleirtal ved endring av fleirtalskrava i denne paragrafen.

Vedtektene og endring av desse skal godkjennast av styret i Norges Skogeierforbund.

§ 25     Oppløysing

Framlegg om opp­løys­ing av andelslaget må setjast fram i eit ordi­nært årsmøte.  Framlegget skal etter dette handsamast i ordinære medlemsmøte i valkrinsane, og så leggjast fram til avgjerd i neste ordinære årsmøte i andelslaget.

Oppløysing er vedteke når framlegget får fleirtal etter same krav som i § 24, 3. ledd.

Etter at alle forpliktingar er oppgjorde, skal tilleggs-andelsinnskot, deretter ordinært andelsinnskot betalast tilbake til andelseigarane. Eventuell eige utover dette skal delast på andelseigarane i samsvar med deira del av tømmeromsetninga gjennom andelslaget siste 10 år.